![[Praktisk rettskildelære - hovedside]](../../bilder/pr_h.gif){kind=small}
|
|
Det er flere måter lover blir publisert på. De offiselle utgavene er Norsk Lovtidend, men det er andre utgaver som har større praktisk nytteverdi. "Lov" brukes her i snever forstand, dvs. i betydningen "formell lov" som vedtas av Stortinget i henhold til reglene i Grunnlovens § 76 flg.
Lovdata har lagt ut Norges gjeldende lover på web, der de oppdaterer lovteksten fortløpende på grunnlag av nye endringer som blir kunngjort i Norsk Lovtidend
De har laget flere registre for å lette gjenfinning av en aktuell lov. For det første har de et kronologisk register, med de nyeste lovene først. Dernest et alfabetisk register ut fra lovens navn. De har også et systematisk register, som grupperer lover i tradisjonelle rettsdisipliner, og et næringsregister, som grupperer lover i forhold til hovednæringsgrener. I tillegg kan man søke etter ord i lover, for så å få listet opp de lovene som inneholder søkebegrepet.
Endringslover innarbeides i lovteksten etter hvert som de trer i kraft. Tekstene inneholder også fotnoter og opplysninger om ikrafttredelsesdato, endringsdato og ansvarlig departement. Selv om jurister ikke kommer utenom en trykt lovsamling, har den elektroniske versjonen store fordeler: Den er til enhver tid oppdatert og gir flere søke- eller gjenfinningsmuligheter enn noe register kan gi ettersom det bl.a. kan søkes på ord i lovsamlingens fulle tekst. Studenter og ansatte ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har fri tilgang til hele Lovdata.
Gyldendal Rettsdata. står bak Norsk Lovkommentar (tidligere Karnov: norsk kommentert lovsamling ) som inneholder tekst og kommentarer til samtlige lover i kronologisk orden og som er inntatt i Norges Lover. Norsk Lovkommentar eksisterer både som et bokverk og som et nettbasert juridisk oppslags- og referanseverk. I nettversjonen viser kommentarene klikkbare veier til rettsavgjørelser publisert i Rt og RG, forarbeider, forskrifter i fulltekst, utvalgte tidsskrifter i fulltekst og til referanser til annen relevant juridisk litteratur. I lovkommentarene fremgår det hvem som er forfatter av disse. Studenter og ansatte ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har fri tilgang.
Norsk Lovtidend (L) (1877-) er den offisielle publikasjoner for lover. Norsk Lovtidend har to avdelinger (se lov om Norsk Lovtidend m.v. 19.6.1969 nr. 53). Avdeling 1 publiserer (fra 1974) fortløpende alle nye lover og sentrale forskrifter (dvs. forskrifter som gjelder for hele landet), mens avdeling 2 publiserer regionale og lokale forskrifter. Du kan lese mer om forskrifter.
Lovdata mottar lover og forskrifter fra Storting og forvaltning for kunngjøring i Norsk Lovtidend. Lovtidend kunngjøres elektronisk på nettet et par ganger i uken (normalt på tirsdag og fredag). Den trykte versjonen av Norsk Lovtidend produseres fra Lovdatas base og utgis normalt et par ganger i måneden.
I Lovdata finnes originalteksten til de seks siste årgangene av Norsk Lovtidend tilgjengelige, se: Norsk Lovtidend Avd. I og Norsk Lovtidend Avd. II.
I årene før 1974 inneholdt 1. avdeling alle lover, forskrifter (også lokale) osv., trykket etter hvert som de kom til redaksjonen. 2. avdeling kom etter at året var avsluttet, ble ordnet kronologisk og inneholdt i det vesentlige det samme som 1. avdeling - bortsett fra at mer perifert stoff ble utelatt.
Ifølge lov av 19. juni 1969 nr. 53 § 1 skal Norsk Lovtidend "inneholde a) grunnlovsbestemmelser, b) lover og vedtak om lovers ikrafttredelse, oppheving og virksomhetsområde, c) provisoriske anordninger og vedtak om slike anordninger, d) Stortingets skattevedtak, e) det som ved lov eller med hjemmel i lov er påbudt kunngjort i Norsk Lovtidend" - det vil si forskrifter, jfr. forvaltningsl. §§ 38-39
Lover: (vedtatt på det (...) ordentlige Storting) ble frem til og med 2001/2002 utgitt én gang i året og publikasjonen inneholdt lover og lovendringslover vedtatt i inneværende Stortingssesjon.I daglig bruk er Norges Lover det helt sentrale verket. Det ble første gang utgitt i 1930, etter forløperen Norsk lovsamling. Samlingen inneholder i dag alle gjeldende lover som har alminnelig praktisk betydning.
Norges Lover utgis privat ved Det juridiske fakultet i Oslo og har i mange år kommet ut i ny, ajourført utgave annethvert år. Fra og med 2008 kommer den ut hvert år. Med et opplag på rundt 50 000 eksemplarer, er dette en av Norges bestselgere. Norges Lover er kronologisk ordnet etter lovens vedtakelsesdato, som er datoen Kongen sanksjonerer - godkjenner eller "billiger" - loven i Statsråd, jfr. Grunnlovens § 78. Lover som endrer eksisterende lov blir inkorporert i den eksisterende loven - med henvisning til endringslovens vedtakelsesdato i note. Hver lov gis fortløpende et nummer innen året.
Norges Lover har to registre. Det ene er et komplett systematisk register, hvor lovene er systematisert etter BibJure-indeksen. Det andre er et relativt grovt alfabetisk register hvor henvisningene først og fremst er til de enkelte lover, men også noen ganger til deler av lover og til enkelte paragrafer. Merk at alle henvisningene er til hovedlovens dato og ikke til side i lovsamlingen.
Det juridiske fakultetsbibliotek i Oslo samler og tilgjengeliggjør i full tekst norske lover oversatt til andre språk.
Andre måter å finne frem til aktuelle lovbestemmelser på, kan være gjennom Prosessnøkkelen (Eldøy m.fl. 2008) som henviser fra alfabetiske stikkord til prosesslovene.I Juridisk oppslagsbok (siste utgave kom ut i 1997) kan man under alfabetiske oppslagsord bl.a. finne henvisninger til lover (se mer om Juridisk oppslagsbok)
Det utgis en rekke spesiallovsamlinger, dvs. samlinger som dekker større eller mindre rettsfelt for særskilte behov eller profesjonsgrupper. Markedet kan tydeligvis absorbere mange slike spesiallovsamlinger. Dette skyldes delvis den enkle produksjonsprosessen med Lovdatas elektroniske lovtekstgrunnlag som basis. Også Norges Lover og Norsk Lovkommentar bearbeides og trykkes på bakgrunn av elektroniske lovtekster levert av Lovdata.
På Internett ser vi stadig flere elektroniske lovtekster i noe som kan sammenlignes med de trykte spesiallovsamlingene ved at institusjoner og offentlige etater samler lover og annet rettskildemateriale innefor et begrenset fagområde.
Tidligere utgaver av lovsamlingene kan være interessante for dem som ønsker å finne ut hva lovtilstanden var på et gitt tidspunkt. De juridiske fakultetsbibliotekene har tidligere utgivelser tilgjengelige.
Til en rekke lover vil en finne egne kommentarutgaver. Lovkommentarene inneholder lovteksten, paragraf for paragraf, med mer eller mindre fyldige kommentarer til hver paragraf. I tillegg vises det gjerne til forarbeidene for hver bestemmelse, til rettspraksis og til øvrig litteratur. En god kommentarutgave har videre lov-, doms- og stikkordregistre. Gyldendal Rettsdatas Norsk Lovkommentar må nevnes også her. Den inneholder som nevnt kommentarer til samtlige lover.
Forlaget Gyldendal Akademisk har utgitt ca 40 enkeltlover med kommentarer, noen av dem i serien Norsk Lovnøkkel (1995-).I kommentarutgaveserien til Universitetsforlaget (1983-) er det til nå utgitt ca 40 kommentarutgaver. Andre forlag gir mer eller mindre regelmessig ut kommentarutgaver beregnet på jurister og andre profesjoner.
Selv om vi i Norge har en omfattende kommenterte lovsamling i Gyldendal Rettsdatas Norsk Lovkommentar, vil vi nok også i fremtiden se separate utgivelser av lovkommentarer i bokform. For en del brukere og deres behov er Gyldendal Rettsdata for omfattende og kostbart.
 |
|
