Forarbeidene kan ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover, idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. Det er Stortinget som vedtar lovene. Tidligere ble Stortinget delt i to kamre når lover skulle vedtas. Alle lovforslag ble fremsatt og diskutert i Odelstinget. Lagtinget samtykket før loven ble sanksjonert av Kongen. Fra og med 2009 er ordningen med behandling i Odelsting og Lagtinget endret til at lovsaker behandles i Stortinget, i plenum. Ved Grunnlovsendringer er prosessen annerledes (Grl. § 112; Andenæs 2006 s. 56 flg.).
De sentrale forarbeidene var først og fremst regjeringens begrunnete lovforslag til Odelstinget - kalt Odelstingsproposisjon, forkortet Ot.prp, nå Proposisjon til Stortinget med forslag til lovvedtak, forkortet Prop. L eller Proposisjon til Stortinget med forslag til lovvedtak og stortingsvedtak, forkortet Prop. LS. Proposisjoner fra regjeringen som inneholder forslag til stortingsvedtak, som for eksempel forslag til vedtak om statsbudsjettet eller samtykke til inngåelse av internasjonale avtaler går nå under benevnelsen Prop. S. Innstillinger fra regjeringsoppnevnt ekspertutredningskomité forut for proposisjonen publiseres gjerne, men slett ikke alltid, i serien Norges offentlige utredninger, forkortet NOU
Regjeringens lovforslag, tidligere Odelstingsproposisjonen, gikk via en av Stortingets faste komiter som utarbeider en innstilling til Odelstinget (Innst. O). Disse innstillingene kan, sammen med de stenografiske referatene fra forhandlingene i Odelstinget - Odelstingstidende, forkortet Tidende O - også være viktige for forståelsen av en lovbestemmelse. Nå dreier det seg om Proposisjoner til Stortinget, Prop L eller Prop LS.
Alle lover blir ikke til på samme vis. Saksbehandlingen, og derfor også de trykte forarbeidene, er annerledes ved stortingsrepresentantenes sk. private lovforslag (se Andenæs 2006 s. 236). Grunnlovsforslag er som oftest "private", dvs. ikke fremsatt av regjeringen, og uten begrunnelse. "Blir forslaget vedtatt, står man ved tolkingen uten den veiledning som grundige lovforarbeider ellers gir" (Andenæs 2006 s. 58).
Dokumenter i lovers tilblivelsesprosess publiseres fortløpende i Stortingsforhandlinger og samles under de enkelte lovene (ordnet kronologisk etter lovens vedtagelsesdato og nummer) i Forarbeid til lovene. Det finnes også en oversikt over og veier til forarbeider i Juridisk nettviser.
Tidligere sto Forvaltningstjenestens database ODIN (Offentlig Dokumentasjon og Informasjon i Norge) for elektronisk publisering, ved siden av utvalgte stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner og odelstingsproposisjoner, også samtlige NOUer fra og med årgang 1994 i full tekst. I dag finner vi nettpublisering av denne dokumentasjon og annet under Statsministerens kontor og departementenes Regjeringen.no . Det dreier seg om proposisjoner og meldinger (dokumenter som blir lagt frem for Stortinget), Lover og regler (lover, forskrifter, retningslinjer m.v. knyttet til departementenes ansvarsområder), Rundskriv (orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter), aktuelle Høringer (forslag fra departementet som sendes til berørte parter offentlige og private institusjoner, organisasjoner og andre departementer).For å finne frem til tidligere høringer, kan man gå til de enkelte departementenes sider, eller til Lovdatas startside og klikke seg frem til det enkelte departements høringssider derfra. NOU-er (Norsk offentlig utredning) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet. I tillegg finner vi Rapporter og planer, som produseres av eksterne forskere eller utvalg, og omfatter rapporter, analyser og kartlegginger levert til departementet.
Fra Stortingets hjemmeside finnes veier til innstillinger, forskjellige komiteers forslag til vedtak i Stortinget.
Norges offentlige utredninger (NOU) (1972-) utgis fortløpende, og er tilgjengelige i fulltekst fra og med 1994 (pluss noen utvalge i fra tidligere år). Fra perioden 1985 til og med nr. 3 i 1993 finner man NOU-sammendrag i Regjeringens dokumentarkiv. Det har tidligere vært utarbeidet kumulerte registre til NOUene (siste utgave Eriksen 2000). NOU-enes forløper het Innstillinger og betenkninger (1935-1971). Innstillinger fra ekspertutredningskomitéer i denne perioden ble oftest kalt "Innstilling" og må ikke forveksles med Innst. O. Den historisk interesserte kan gå til Vilhelm Haffner "Innstillinger og betenkninger 1814-1935 i to bind. Bind 1, 1814-1924, som er nå tilgjengelig i digital utgave på nettet.
Er man på jakt etter dokumenter i en bestemt sak, kan man gå til Stortingets side Saker og publikasjoner og lete seg frem ut fra sak etter status, sak etter type, publikasjon eller ut fra tema, eller man kan søke på Stortinget.no sin søkeside med muligheter for avgrensing etter tidsperiode/tema/sakstype eller publikasjonstype. Eller man kan søke på hele regjering.no i eget søkefelt. Gå f.eks til siden Søkehjelp for veiledning.