![[Praktisk rettskildelære - hovedside]](../../bilder/pr_h.gif){kind=small}
|
|
De alminnelige domstolene er hierarkisk bygget opp i tre trinn. Domstolene i første instans kalles tingretter. Tidligere ble de kalt herreds- eller byretter, eller sorenskriverembeter. Det er seks regionale lagmannsretter (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland) og øverst har vi Høyesterett. Høyesterett har pt 20 dommere ledet av høyesterettsjustitiarius - pt. Tore Schei. En oversikt over domstolene, hvilke de er, hvor de holder til og hvem som arbeider ved dem, finner man på Domstol.no
Ellers kan det vises til Juridisk nettviser som har oversikt over domstoler med egen hjemmeside og domstolenes egen side, Domstolenes nettsteder.
En sak kan som kjent gå gjennem flere rettsinstanser. Avgjørelsene med størst vekt for lovtolkningen er de som avsies av Høyesterett. "Ingen andre rettskildefaktorer har så stor vekt som en høyesterettsdom når den direkte avgjør et tolkingsspørsmål" (Eckhoff 2001/Helgesen s. 161). Det finnes flere generelle og spesielle domssamlinger som alle publiserer domstolenes avgjørelser på forskjellig vis.
Den domssamlingen som har størst utbredelse og autoritet er Norsk Retstidende (Rt.) (1836-) som utgis av Advokatforeningen. Retstidende, som samlingen kalles i det daglige (forkortet "Rt."), publiserer i dag alle avgjørelser fra Høyesterett (noen ganger med utdrag fra underrettenes avgjørelser) og begrunnede avgjørelser fra Høyesteretts kjæremålsutvalg. Tidligere ble mellom 20 og 50 avgjørelser referert kun i resymé. Dette var gjerne straffesaker av mindre prinsipiell betydning der straffeutmålingen var hovedsaken.
Avgjørelsene publiseres kronologisk, hver årgang inneholder avgjørelser fra ett år, p.g.a. produksjonsprosessen avsluttes derfor årgangen først våren året etter. Lovdatas baser blir kontinuerlig oppdatert, og dommen blir lagt ut en uke eller to etter avgjørelsen. I betalingsbasen kan man finne avgjørelser i fulltekst med resymé fom 1945 samt tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelser etter 1945. Ca 70 nye høyesterettsavgjørelser er gratis tilgjengelig i Lovdata.
På Høyesteretts egne nettsider kan man bl.a. finne et kort referat av ferske dommer, pressemeldinger og oversikt over saker som skal til behandling i nærmestre fremtid.
Henvisning til Retstidende gjøres slik: "Rt 1990 s 500" (noen foretrekker "Rt 1990.500" eller Rt 1990 s. 500) - hvor året viser til årgangen avgjørelsen er publisert i, sidetallet viser til siden i Retstidende avgjørelsen begynner. Enkelte avgjørelser får kallenavn i litteraturen - f.eks. "Periscopusdommen" i Rt 1990 s 500, kallenavn etter en av partene - for å gjøre dem lettere å huske. UJURs database Dommers populærnavn, dvs dommers "kallenavn" slik de er brukt i juridisk litteratur eller i domsavsigelser, oppgraderes jevnlig.
En alminnelig dom i Høyesterett avsies av fem dommere og er bygget opp slik (se Rt 1990 s 500 Periscopusdommen som brukes som eksempel, henvisninger til sidene i denne avgjørelsen er her i kursiv):
Redaktøren av Retstidende lager et resymé som innleder hver avgjørelse og som brukes i registrene. Dette er altså ikke en del av selve dommen (side 500).
Deretter kommer en overskrift som for det første angir avgjørelsestypen (i dette tilfelle "dom"), for det andre dato og Høyesteretts interne løpenummer ("8. mai 1990 i l.nr. 69 B/1990") og som for det tredje presenterer partene ("Periscopus A/S" og "Ernst Olsen m.fl.") og partenes prosessfullmektiger ("advokat Jon Tenden" og "advokat Jens Richard Andersen - til prøve") (side 500).
I straffesaker og enkelte sivile saker, som f.eks. familiesaker, anonymiseres navnene.
Så kommer førstvoterendes votum (side 500).
I sivile saker presenterer førstevoterende for det første hva saken gjelder (side 500-502), for det andre refereres resultatet fra de lavere domstolene (side 502), for det tredje refereres den ankendes (side 503-504) og ankemotpartens (side 504-505) anførsler avsluttet med partenes påstander (dvs. hvorledes partene mener resultatet bør bli) (side 504, side 505).
Dernest kommer førstvoterende selv med sitt votum i jeg-form: "Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, (...)" (s. 505) etterfulgt av begrunnelsen (s. 505-510). Votumet avsluttes med forslag til dom: "Jeg stemmer for denne dom: (...) (s. 510)".
I straffesaker er referatdelen som oftest vesentlig kortere.
Hvis dommen er enstemmig, refereres annenvoterende i sivile saker slik: "Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende", hvoretter de tre siste dommerne sier: "Likeså" (s. 511).
I straffesaker med enstemmighet refereres annenvoterende kort og godt slik: "Jeg er enig med førstvoterende".
Ved dissens (uenighet) angir den dissenterende dommer sin dissens, begrunner den og avslutter med sitt forslag til dom (i Rt 1990 s 500 sier annenvoterende: "Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende og kan tiltre vesentlige deler av hans begrunnelse. På ett punkt har jeg et annet syn: (...)" s. 510-511).
De resterende dommerne slutter seg så enten til førstvoterende eller til den dissenterende dommeren (s. 511). I og med at antallet dommere er fem, vil det alltid bli flertall for et resultat.
Avslutningsvis kommer noen ganger utdrag av dommene fra de lavere instansene (s. 512 flg.).
Her er et utdrag fra en dom i en straffesak referert i Rt 1989 s 898.
Avgjørelser i Retstidende kan gjenfinnes på ulike måter.
Sentrale trykte hjelpemidler er årsregistrene og de kumulerte femårs-registrene ("Hovedregister", siste utgaver Bertnes 1991, 1996, 2001, 2006). Fra og med 1996 er registrene bygget opp etter BibJure-indeksens emneinndeling og stikkord. Størsteparten av disse registrene utgjøres av avgjørelsenes resyméer som er ordnet sammen systematisk etter innhold. En kan altså lese hurtig gjennom alle resyméene angående f.eks. forbrytelser i gjeldsforhold for henholdsvis ett og fem år. Videre inneholder registrene et lovregister, ordnet kronologisk etter loven, hvor det henvises direkte fra de anvendte bestemmelsene til avgjørelsene i Retstidende. Bakerst er navneregister med henvisninger fra partenes navn - i dag kun i sivile saker.
Et annet nyttig oppslagsverk er Lov og dom, et kronologisk ordnet register i to bind som viser fra lov - ved år, dato, nummer, navn og paragraf - til dom (avgjørelse) i Retstidende for hele perioden 1836-1988 (Høeg 1990a og b). Eks. sjømannsl. slik: "1953, 17. juli. Nr. 25. Sjømannslov. § 44" viser til "1972 s 815", "1973 s 992", "§ 45" viser til "1968 s 582" og "1974 s 1301" (Høeg 1990b s. 189). For årene inntil Retstidendes start i 1836, dvs. 1815-1835, har Høeg (1974) utarbeidet et lovregister over Fr. Brandts "Repertorium for praktisk lovkyndighed".
Juridisk oppslagsbokviser under alfabetisk ordnete oppslagsord også til Retstidende.
Høyesterettsavgjørelser finnes i flere databaser i Lovdata. Både sammendragene og alle dommene i full tekst er tilgjengelige fra 1945 (de samme som er trykt i Norsk Retstidende). I tillegg finnes alle upubliserte (ubegrunnede) avgjørelser fra Kjæremålsutvalget fra og med 1987. Det er egen base for de helt nye avgjørelsene, som oppdateres ukentlig. I tillegg finner man utvalgte dommer fra perioden 1836 (Retstidendes første årgang) og frem til 1940. Kriteriet for utvelgelsen er at det er dommer som andre avgjørelser henviser til. I mengde dreier det seg om ca seksti pr år i perioden 1920-40, noe færre lenger bakover i tid. Lovdata inneholder dermed så godt som alle høyesterettsavgjørelser gjennom tidene som kan ha praktisk betydning. Omfanget av tilgjengelige domsavsigelser avhenger av om du har tilgang til betalversjonen eller må nøye deg med friversjonen på nettet.
I Rettens Gang (RG) (1933-), utgitt av Advokatforeningen, publiseres et begrenset utvalg avgjørelser fra de lavere instansene, dvs. lagmannsrettene og tingrettene (by- og herredsrettene før 2002) (herunder skjønnsrett, skifterett og namsrett) ved siden av enkelte voldgiftsavgjørelser. Redaktøren velger ut de avgjørelsene som kan tenkes å ha størst interesse. Utvalget skjer etter forslag fra dommere, forskere og andre. Skattesaker og dommer i sjøfartsanliggender publiseres ikke i Rettens Gang, straffesaker først fra 1996-årgangen - etter endringer i straffeprosessloven ("to-instansreformen"). Til forskjell fra Retstidende inneholder én årgang RG avgjørelser fra rundt mai/juni det ene året til rundt mai/juni det neste.
Henvisning til en avgjørelse er: "RG 1990 s 500" (eller RG 1990.500) - sideangivelsen for første side i avgjørelsen.
Som i Retstidende innledes avgjørelsene i Rettens Gang med et resymé utarbeidet av redaktøren. Deretter følger selve avgjørelsen. Avgjørelsene i lavere domstoler er i tredje person (eks. "Byretten finner ikke at det foreligger omstendigheter som ...") og ikke i første person som i Høyesterett (eks. "Jeg er kommet til samme resultat som byretten ...").
RG har års-registre og femårs-registre. Fra og med 1996-årgangen er registrene bygget opp etter BibJure-indeksens emneinndeling og stikkord. I tillegg finnes Lov og dom i ett bind som dekker fra starten i 1933 til og med 1989 (Høeg 1992), se ovenfor under høyesteretssavgjørelser. Juridisk oppslagsbok viser også til avgjørelser i Rettens Gang.
I Lovdata finner man dommer og kjennelser fra samtlige lagmannsretter i fulltekst og i sammendrag. Hvor langt tilbake i tid dette gjelder, avhenger litt av hvilken lagmannsrett det dreier seg om, de fleste løpende innlegginger starter i 1995. Før den tid er avgjørelselser som er publisert i RG (fom 1933) og enkelte lagmannsrettsavgjørelser som er publisert i Rt lagt inn. I fritilgangsversjonen får man tilgang til avgjørelser fra de siste fem-seks månedene.
Tilgang til førsteinnstans, tingrettsavgjørelser i Lovdata varierer. Avgjørelser fra Oslo tingrett legges inn fortløpende fom 2002. Før den tid ligger avgjørelser fra Oslo tingrett som har vært publisert i RG og noen fra Rt tilgjengelig, samt enkelte utvalgte tidligere avgjørelser. Under "Andre tingretter" finner man avgjørelser publisert i RG og en del utvalgte upubliserte avgjørelser fra forskjellige tingretter. Tingrettsavgjørelser er ikke tilgjengelige i gratisversjonen.
Ved søk i avgjørelsers fulle tekst, etter ord, ordkombinasjoner, paragrafer o.a., er mulighetene store når det gjelder å finne frem aktuelle dommer. Men som mange har erfart, det er ikke uten videre enkelt å bli så god søker at man kan være sikker på å ha fått med seg alle de relevante avgjørelsene. Selv om man var en meget god "søker", vil bl.a. variasjoner i språkbruk fra rettens side være et hinder for at man kan være helt sikker på å ha fått med seg alt. De trykte registrene bygger til en viss grad på en persons skjønn i og med emneoppdelingen. I mange tilfelle kan et oppslag i et trykt register rakst gi svaret, andre ganger kommer man raskere i mål og får flere treff med elektroniske søk. Uansett bør man først bli fortrolig med de trykte versjonene.
Juridisk nettviser har oversikt over domstoler med egne hjemmesider og fra samlesiden Domstol.no kan man få opp en alfabetisk liste over alle domstoler, der klikkbare nettadresser til de som har egne hjemmesider er med.
Når det gjelder spesielle domssamlinger fra de alminnelige domstolene vil det føre for langt å gi en samlet oversikt. Det er utarbeidet en rekke samlinger innen diverse rettsfelt - de nyere dekker avtalerett, bygnings- og ekspropriasjonsrett, dynamisk tingsrett, erstatningsrett, familie- og arverett, helserett, kjøpsrett, materiell konkursrett, panterett og rettskildelære. Disse samlingene er enkeltstående verk og er særlig rettet mot juridiske studenter. Lærebøker har gjerne med delvis referat og omtale av sentrale avgjørelser. For jusstudenter har det størst faglig verdi å lese avgjørelser i sin helhet i primærkildene - domssamlingene - dels for å bli kjent med avgjørelsene og dels for å bli fortrolig med selve domssamlingen.
Andre spesialdomssamlinger kommer fortløpende, som Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker og skattespørsmål ("Utvalget", forkortet Utv.) (1922-). F.o.m. 2003 også tilgjengelig fra Ligningsutvalget og i Skatterett, som ligger under "Spesialfag og emner" i Rettsdata (forutsetter abonnementsordninger). Foruten referat av dommer fra såvel Høyesterett som fra lavere domstoler, gjengis her uttalelser om skattespørsmål fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Dessuten refereres i Utv. en del saker fra ligningspraksis, meldinger fra Skattedirektoratet samt enkelte artikler.
Norsk arbeidsrettslig domssamling (NAD) (1987-) publiserer arbeidsrettslige avgjørelser fra 1981 og senere og som ikke hører under Arbeidsretten. Disse avgjørelsene er i tillegg tilgjengelige i fulltekst og med sammendrag i Lovdata under ARD-Arbeidsretten (betaltjeneste)
For avgjørelser fra den særskilte domstolen Arbeidsretten og fra de lokale arbeidsrettene inntil 1981, se under særdomstoler.
 |
|
