![[Praktisk rettskildelære - hovedside]](../../bilder/pr_h.gif){kind=small}
|
|
Et forkortelsesregister eller forkortelsesliste bør være med i en skriftlig juridisk fremstilling. Det kan være vanskelig å tolke en sammenstilling av bokstaver. Det har de senere år vært gjort enkelte forsøk på å få til en juridisk forkortelsesstandard. Når det gjelder forkortelser av lover, har vi sett mye rart opp gjennom årene. En sak er at enkelte forfattere ikke klarer å være konsekvente i sin forkortelsesbruk gjennom en helt bok. Mer utbredt er det når vi har for oss en antologi og de forskjellige forfattere lar samme forkortelse bety forskjellige ting. Et kjent eksempel her er "dl." - som for noen står for domstolssloven mens det av andre forfattere er ment å bety dekningsloven.
Lovgiver hadde tidligere bare i unntakstilfelle kommet på den gode idé å gi lover en kortform som alternativ til full tittel. I de senere år er det ofte kommet med en kortform i selve lovteksten. I lovsamlingen (Norges Lover) benyttes lovers kortform som anvisning øverst på sidene. Kun de lovene som av lovgiver har fått en korttittel, kan sies å ha en offisiell kortform. Ellers er det Lovdata og/eller redaktørene av lovsamlingen som har kommet frem til en egnet kortform som bl.a. angis øverts på sidene i Norges Lover. I tillegg er det i mange tilfeller angitt en forkortelse av kortformen. Eks: Lov om universiteter og høyskoler: Universitetsloven - univl. I boken Norske lovtitler ble det gitt bl.a en fortegnelse over lover i kortform, sortert alfabetisk (Strømø 1994). (Boken var primært laget som et hjelpemiddel for bibliotek.) Lassen har laget et forslag til en norsk rettsvitenskapelig forkortelsesstandard (Lassen 1993 s. 25 flg, jfr s. 20-22). Lassen kom her med forslag til virkelige forkortelser, altså lovforkortelser på noen få bokstaver.
 |
|
