![[Praktisk rettskildelære - hovedside]](../../bilder/pr_h.gif){kind=small}
|
|
Vi vil her omtale forskjellige registre som du ofte møter i lærebøker og mer omfattende avhandlinger. Studentavhandlinger vil sjelden være så omfattende at det er behov for å utarbeide disse registrene der. På UJURs nettsider Henvisninger og litteraturliste får man en fremstilling av hvordan man kan henvise til ulike kilder i juridiske arbeider
Et lovregister kan være et register bare med opplysninger om aktuelle lover (navn, vedtakelsesdato og år og evt. nr.). Det kan videre være ordnet etter lovens kortform (standardtittel) som er den mest hensiktsmessige å bruke i henvisningene i teksten. Men det er ikke alle lover som har en kortform. I en alfabetisk liste vil en del lover få innførsel under "Lov om ...".
Noen foretrekker å lage en kronologisk oversikt over de aktuelle lovene, andre lager en kronologisk og en alfabetisk liste.
Paragrafregisteret er neste skritt og inneholder sidehenvisninger fra samtlige siterte og omtalte paragrafer i de enkelte lover. Dette registeret bør ordnes kronologisk etter lovenes vedtakelsesdato.
Det mest hensiktsmessige er å ordne domsregistrene ut fra domssamling
- kronologisk med sideangivelse og med henvisning til hvor i avhandlingen det
vises til avgjørelsen. En nyttig tilleggsopplysning kan det være om
dommens navn fremgår av registeret, enten den er kjent under partsnavn
eller ved et begrep (eks. "Strandlovdommen"). UJUR har utviklet en base kalt Dommers populærnavn, populærnavnen som er funnet i den juridiske litteraturen og i domsavsigelser hvor avgjørelsene er omtalt.
Databasen viser til publisering hovedsakelig i Norsk retstidende (Rt.) og Rettens gang (RG). Basen oppgraderes løpende.
Mye av den juridiske litteraturen brukes som oppslagsverker i praksis. Da kan et sak- eller emneregistert være til stor hjelp. Sakregister bør representere en annen og bedre nøkkel inn i stoffet enn den man lett kan få ved å gå til innholdsfortegnelsen.
Lovforarbeider og andre offentlige dokumenter kan føres opp i et eget register, dersom de er gitt mange henvisninger. Det bør i så fall ordnes kronologisk etter type dokument (Ot.prp., Innst.O., St.meld. osv.). Er det kun få henvisninger til forarbeider, er det mer naturlig å ha dem i den alfabetiske litteraturlisten (innført og ordnet etter betegnelsen på dokumentet og igjen kronologisk innen samme type dokument).
Når det gjelder "Norges offentlige utredninger" (NOUer) - og forgjengeren "Innstillinger og betenkninger" - foreslår vi at disse dokumentene inkorporeres i den alfabetiske litteraturlisten som vanlig bok i serie (jfr. eksempel 3 ovenfor). I tillegg bør de også komme med i et eventuelt eget register over forarbeidene, dersom omfanget av slike referanser gjør det hensiktsmessig.
 |
|
