
Praktiske råd for skrivende Litteraturlister	oversikt - forrige - neste

Eksempler

Nedenfor følger eksempelinnførslene på litteraturhenvisninger, slik de bør fremstå i en litteraturliste bak i boken. (De er ikke ordnet i den rekkefølgen de vil få i en litteraturliste.) Enkelte detaljer i oppsettet kan diskuteres, og man vil finne forskjellige varianter rundt våre eksempler, som f.eks. plasseringen av sidehenvisningene til artikler. Hovedpoenget er i alle tilfelle at man får med alle de nødvendige bibliografiske opplysningene og at man er konsekvent.

Eksempel 1: Andenæs, Johs. (1989). Alminnelig strafferett. - 3. rev. utg. - Oslo : Universitetsforlaget, 1989. - 534 s. - ISBN 82-00-02808-9
Eksempel 2: Eckhoff, Torstein (1989a). Forvaltningsrett. - 3. utg. - Oslo : Tano, 1989. - 693 s. - ISBN 82-518-2599-7
Eksempel 3: Ellingsen, Dag (1987). Kan vi stole på rettspsykiatrien? : kritisk søkelys på rettspsykiatrien. - Oslo : Universitetsforlaget, 1987. - 164 s. - (Institutt for kriminologi og strafferetts skriftserie: 1987:1). - ISBN 82-00-07847-7
Eksempel 4: Eckhoff, Torstein (1989 b). Rett og rettferdighet . - S. 1-12. - I: Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 102 (1989)
Eksempel 5: Smith, Lucy og Peter Lødrup (1984). Barn og foreldre : forholdet mellom barn og foreldre efter barneloven av 1981. - 2. rev. utg. - Oslo : Lødrup og Smith, 1984. - 145 s. - ISBN 82-990563-2-2
Eksempel 6: Smith, Lucy (1984). Barn og foreldre : forholdet mellom barn og foreldre efter barneloven av 1981 / ... og Peter Lødrup. - 2. rev.utg. - Oslo : Lødrup og Smith, 1984. - 145 s. - ISBN 82-990563-2-2
Eksempel 7: Einarsen, Terje og Jørgen Aall (1988). Legitimasjonsplikten etter fremmedloven og forholdet til forskjellige diskrimineringsforbud. - S. 1-28. - I: Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 101 (1988)
Eksempel 8: Einarsen, Terje (1988). Legitimasjonsplikten etter fremmedloven og forholdet til forskjellige diskrimineringsforbud /... og Jørgen Aal. - S. 1-28. - I: Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 101 (1988)
Eksempel 9: Finna rätt (1988). Finna rätt : juristens källmaterial och arbetsmetoder / av Ulf Bernitz m.fl. - Andra uppl. - Stockholm : Juristförlaget, 1988. - 255 s. - ISBN 91-7598-254-4
Eksempel 10: Sosialrett (1991). Sosialrett / redigert av Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen. - 3. utg.- Oslo : Tano, 1991. - 627 s. - ISBN 82-518-2923-2
Eksempel 11: Molven, Olav (1991). Forvaltningsrett. - S. 86-207. - I: Sosialrett / redigert av Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen. - 3. utg.- Oslo : Tano, 1991. - 627 s. - ISBN 82-518-2923-2

Kursivering

Mange vil bruke kursiv i litteraturlister. Da anbefales kursivering av tittelen på boken (eksempel 12 og 13) eller å kursivere tidsskriftets navn hvis det er en tidsskriftsartikkel (eksempel 14):

Eksempel 12: Smith, Lucy og Peter Lødrup (1984). Barn og foreldre : forholdet mellom barn og foreldre efter barneloven av 1981. - 2. rev. utg. - Oslo : Lødrup og Smith, 1984. - 145 s. - ISBN 82-990563-2-2
Eksempel 13: Molven, Olav (1991). Forvaltningsrett. - S. 86-207. - I: Sosialrett / redigert av Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen. - 3. utg.- Oslo : Tano, 1991. - 627 s. - ISBN 82-518-2923-2
Eksempel 14: Einarsen, Terje og Jørgen Aall (1988). Legitimasjonsplikten etter fremmedloven og forholdet til forskjellige diskrimineringsforbud. - S. 1-28. - I: Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 101 (1988)

Litteraturlisten bør for oversiktlighetens skyld være en liste som bare har med siterte/tilviste verker eller artikler. Mange forfattere har imidlertid samlet og lest store mengder litteratur i tilknytning til sitt tema. De ønsker å publisere en bibliografi - materialet har de allerede. Denne vil tematisk omfatte det meste av den siterte litteraturen og en del i tillegg. En slik bredere bibliografi kan lages separat uten å bli blandet med litteraturlisten. Det kan være flere måter å gjøre dette på. Man kan lage en alfabetisk fortegnelse over "tilleggslitteratur" ut over det som fremgår av litteraturlisten. Man kan også slå sammen litteraturlisten og tilleggslitteraturen. Enkelte ganger ser man at henvisningsinnsførslene er markert med stjerne i en samlet bibliografi. Vi vil imidlertid anbefale at litteraturlisten bare består av de referansene det henvises til i teksten. Hvorvidt man inkorporerer disse i en separat bibliografi eller ikke, er en smakssak.

En bibliografi kan også arrangeres i emnegrupper; da vil det være naturlig også å plassere referansene fra litteraturlisten her. Det er uansett god informasjon for leseren å få vite noe om kriteriene for utvelgelsen til bibliografien. Man bør ikke gjøre krav på å ha laget den fullstendige bibliografien innen et emne - det er alltid noe man ikke har fanget opp som en eller flere mener hører hjemme der. I tilknytning til studentavhandlinger er det ikke vanlig å lage bibliografier.


Praktiske råd for skrivende Litteraturlister	oversikt - forrige - neste