Praktiske råd for skrivende	oversikt - forrige - neste

Arbeidsmetode

Ethvert fordypningsprosjekt, enten man kaller det noe så ambisiøst som forskningsprosjekt eller det dreier seg om f.eks. en studentavhandling, går gjennom flere faser. Litteratur- og kildebehov varierer alt etter hvor man befinner seg i prosessen.

Innledningsvis, i en orienteringsfase, trenger du en grov oversikt over problemområdet du har tenkt å fordype deg i. Det kan du kanskje få ved hjelp av standardverker, faglige håndbøker eller oversiktsartikler. Før du velger emne, kan det være nyttig å vite om det er skrevet noe du kan bruke. Er aktuelle kilder vanskelig eller lett tilgjengelige? Du bør også få konstatert om avhandlingen er skrevet tidligere. Biblioteket har oversikt over studentavhandlinger.

I neste fase hører en relativt grundig og systematisk litteratur- og kildestudie hjemme. Det er flere som har gått fra sine opprinnelige problemområder som tema for avhandlingen fordi de ikke fant nok litteratur om emnet. For andre kan nettopp det være en spore til å fortsette; de ønsker virkelig å bedrive nybrottsarbeid.

Det er en fordel å bli tidlig klar over hva man ønsker fra biblioteket selv om det ikke er til å unngå at nye behov for fordypning og dokumentasjon dukker opp underveis. Evnen til å finne frem i et solid fagbiblioteks kataloger, samlinger og databaser - primærressursene i denne sammenheng, kommer nå til sin rett. Systematisk oppfølging av råd og informasjon i boken som du nå leser, kan hjelpe deg fremover. Uten å ta motet fra deg, kan det hevdes at det meste er skrevet før. En hovedproblemstilling er da - hvor?

Før eller siden kommer man over i skrivefasen. Her er det først og fremst aktuelt med nødvendige oppslagsbøker for å lette skrivearbeidet. I tillegg kan det være nødvendig å holde seg ajour innen evt. ny litteratur, nye dommer og lovregler på området. Når du skal velge tittel på avhandlingen, bør du tenke på andres muligheter til å finne frem til det du har skrevet. En treffende tittel - og/eller undertittel - vil lette gjenfinningen.

Vær nøye med å registrere kilder og litteratur etter hvert som du arbeider. Opprett helst et eget kartotek der du noterer helt nøyaktig referansene du bruker. Merk: helt nøyaktig! Da slipper du mye ekstraarbeid (som å måtte låne en bok på nytt for å sjekke referansen, en bok som kanskje er utlånt denne gang). Ettersom de fleste som skriver større tekstmengder i dag benytter seg av datamaskin, er det enkelt å lagre referansene i en egen kildefil, m.a.o. som et elektronisk kartotek. Herfra kan referansene hentes frem og brukes i tekst eller litteraturliste etter behov. Eller du kan lære deg EndNote. Fra Bård Tuseths nettsider om EndNote for jurister: "EndNote er et databaseprogram for bibliografisk informasjon. Det gir en god oversikt over kildene man benytter. EndNote kan kobles til BIBSYS og andre kataloger slik at man kan importere referanser direkte. Dette sikrer at den bibliografiske informasjonen blir korrekt og fullstendig. Programmet har også en kobling til MS Word slik at man kan sette inn fotnoter og litteraturlister som oppdateres fortløpende. Kort fortalt gjør EndNote det enkelt å holde orden på kildene og bruke disse korrekt i juridiske arbeider."

Praktiske råd for skrivende	oversikt - forrige - neste